|
Portugals historie er dominert av funn fra maritime oppdagere, den viktigste dateres tilbake til det tidlige 15. århundre. Portugals Gylne alder av oppdagelser ble innledet av Henrik Sjøfarer, som ønsket å bryte det arabiske monopolet på afrikanske og asiatiske handelsruter. Berømte portugisiske oppdagelsesreisende inkluderer Bartholomeu Dias, som var den første europeer til å seile rundt Kapp det Gode Håp i 1487, Vasco da Gama, som oppdaget en havrute fra Portugal til India, Pedro Alvares Cabral, som var den første europeer som gikk i land i Brasil, i år 1500, og Ferdinand Magellan, som var den første personen til å krysse alle meridianene på jordkloden. Denne epoken var begynnelsen på suksessen til de portugisiske oppdagelsesreisende for å tilegne seg monopoler på mesteparten av krydderhandelen. Ekspedisjonene deres til Japan og den Nye Verden brakte stor rikdom og makt til Portugal. De nye funnene gav ikke bare utallige rikdommer i form av gull, sølv og krydder, men også makt og innflytelse. Spredningen av katolisismen er kanskje det mest varige resultatet av disse oppdagelsene.
I 1755, rundt tyve minutter på ti om morgenen den 1. november, inntraff et av de mest destruktive og dødelige jordskjelv i menneskehetens historie. Det har blitt anslått at om lag en fjerdedel av Lisboas befolkning på 200.000 ble drept, men dødstallet kan ha vært så høyt som 100.000. Jordskjelvet, som målte anslagsvis 9 på Richters skala, ble snart etterfulgt av en tsunami og en omfattende brann som sammen ødela mye av byen. Hendelsen forverret politiske spenninger i Portugal, forsinket de koloniale ambisjonene, men kan krediteres med å ha skapt vitenskapen om moderne seismikk. Til tross for katastrofen, og takket være Portugals store koloniale rikdom, ble en massiv operasjon av forbedring montert og i løpet av måneder var mye av Lisboas sentrum allerede gjenoppbygd. Lisboas nye neoklassiske sentrale Bairros var de første i verden til å bli konstruert for å være "jordskjelv-sikret", og det sies at horder av marsjerende tropper ble brukt til å gjenskape seismisk aktivitet rundt modellbygninger for å se effekten. Denne ombyggingen ble imidlertid konsentrert i den nedre delen av byen, og Portugals påfølgende økonomiske nedgang hindret fullstendig gjenoppbygging av Lisboa. Selv i den tidlige delen av det 19. århundre ble det rapportert om ødelagte strukturer som ikke hadde blitt gjenoppbygd. Noen få fremstående Manueline-stil bygninger overlevde jordskjelvet, inkludert Belémtårnet og Jerónimosklosteret, som begge står på UNESCOs verdensarvliste.
Castelo de São Jorge er den eldste bygningen i Lisboa, og kan dateres tilbake til det femte århundre. Lisboas urbane historie kan egentlig ha startet som et kommersielt knutepunkt for fønikisk skipshandel fra det gamle Storbritannia. Bevis av fønikisk innflytelse dateres tilbake til det 13. århundre f.Kr., men gamle Lisboa ble ifølge legenden grunnlagt av Ulysses (Odysseus), den berømte greske kongen av Ithaka og helten i Homers episke dikt Odysseen. Ulysses, som angivelig har gitt navn til byen "Olissipo", som betyr den "fortryllende" eller "vennlige" havn, ble kjent som Olissipona da romerne ankom hovedstaden. Romerne bygde store templer, akvedukter og bad over hele byen, samt en stor gravplass under dagens Praça da Figueira. Tidlig i det 8. århundre ble Lisboa erobret av muslimske hærer fra Nord-Afrika og Midtøsten, som igjen bygde sine moskeer over romerske templer og som også bygget den befestete bymuren, kjent som Cerca Moura, og som fremdeles er synlige den dag i dag. Ettersom handel og næringsliv blomstret under maurisk styre, ble Lisboa mer kosmopolitisk, og tiltrakk kristne, berbere og jøder, og i 1147 ble byen tatt av kristne hender, som varslet drap, utvisning eller konvertering av muslimske innbyggere og byggingen av katolske kirker på toppen av moskeer.
|
